Hvordan motiverer du deg til lange turer?

Hvordan motiverer du deg til lange turer? Dette er et spørsmål jeg får hele tiden, eller ganske ofte i alle fall. Og det er også noe jeg har fundert mye på selv. Hva er det som gjør at jeg har lyst å utsette meg selv for den påkjenningen som en langtur gir, igjen og igjen. For det er definitivt en påkjenning å guide en tur over Grønland, eller til Sydpolen år etter år. Jeg har i grunn kommet fram til at det er litt som med høna og egget. Hva var det som kom først? Er det nødvendigvis sånn at det alltid starter med motivasjon? Må du alltid ha motivasjonen i bunn for å få til noe?

For meg er svaret, nei. Jeg har mer tro på at motivasjon kommer etter man har opplevd et annet viktig ledd, når man snakker om motivasjon. Nemlig mestring. Si det høyt til deg selv – Mestring! Kanskje det flotteste ordet som finnes i det norske språket. For meg er mestring helt essensielt for å føle på noen form for motivasjon. 

Jeg hadde definitivt ikke vært der jeg er i dag, fått opplevd alt jeg har opplevd, hadde det ikke vært for at jeg fikk kjenne på den fantastiske følelsen mestring gjør for en selv. Det var først etter at jeg fikk kjent på det, at motivasjonen til å gjøre enda mer kom snikende. Jeg kunne på en måte ikke få nok. Kanskje den mest fornuftige rusen et menneske virkelig kan unne seg i store mengder. Det handler om å finne noe som du trives med, har lyst til, som gir deg mestring. Ta sikte på å bli den beste du kan bli, konkurrer med deg selv, ikke andre. Det viktigaste er at det må være noe som du har lyst til, det hjelper ikke å gjere det som alle andre liker. Du må finne det som kan defineres som ditt. 

Det er ikke alltid sånn at det er mestring som styrer alt som har med motivasjon å gjøre. Spesielt når vi kommer til det som har med rutiner å gjøre. Et klassisk eksempel er det å komme seg opp og ut av soveposen dag etter dag på en lang tur. Hvordan kan man øke motivasjonen til å gjøre det? Jeg har tidligere vært glad i å sove lenge når jeg er på tur, selv om det har blitt mindre og mindre behov for det etter som åra har gått. Ja, nå har det faktisk endret seg totalt. På en skitur til Sydpolen står jeg nå normalt sett opp mellom 04:00 og 05:00. Mest fordi jeg har endret vanene mine. Det er klart at det kan være litt lettere å stå opp når sola er oppe døgnet rundt som på sommeren i Antarktis, men likevel. Jeg skal nå fortelle deg hvordan jeg har snudd en kjip start på dagen, til å bli den beste starten jeg kan få.

På lange turer der jeg er på jobb som ekspedisjonsleder, så er det klart at jeg får svært lite tid for meg selv. Da er en viktig motivasjonsfaktor for min del, å stå opp minst 2 timer før de andre skal opp kl 07:00. Termosen har jeg rett ved sida av meg med vann jeg kokte opp kvelden før, det samme gjelder koppen og kaffen. Og for de som kjenner meg godt, boksen med løssnus er heller ikke langt unna. Alt som skal til for at jeg får en perfekt start på dagen. Ikke noe styr, jeg må ikke ut av posen, eller strekke meg langt etter noe. Når alt dette er på plass, så storkoser jeg meg. En kopp kaffe og tid for meg selv, gjerne for å legge de siste planene for dagen. Nå gleder jeg meg faktisk til hver eneste morgen på langtur, mest fordi det ikke er noe styr å stå opp. Fordi jeg tok meg tida kvelden før til å forberede alt. Og jeg har lykkes med å endre det som jeg synes var det tyngste for 10 år siden, komme seg opp og ut av posen for å starte en ny dag. Gjerne med muskelverk herfra til h…… Kunsten tror jeg, er å unne seg all den luksus man kan, uten at det går ut over deg selv, noen andre, eller framdriften til gruppa.

Men tilbake til det vi startet med. Hvordan jeg motiverer meg selv til å gjøre lange turer igjen og igjen? Vi er jo alle kjent med dørstokkmila, det er jo den som hindrer de fleste i å komme seg på tur, trene, eller lese til eksamen. Tro meg, jeg sliter veldig med den dørstokken selv. For meg fungerer det best å bare si ja. Si ja når jeg får tilbudet om å guide en lang tur igjen. Mest sannsynlig er jeg ganske likegyldig når jeg får spørsmålet, kanskje er det midt på sommeren og tanken på skitur er ganske fjern. Men når det da nærmer seg november og avreise til Antarktis, så finnes det ikke noen motivasjon i det hele tatt. Men jeg vet at alt det kommer til å endre seg så fort man er i gang. Det er litt som med trening, det er ikke alltid det frister like mye, men det er jammen sjelden man angrer på en treningsøkt. Det er sånn jeg føler det med tur også, uansett lengde, men spesielt de lange turene på en måned eller mer. Motivasjonen til å gjøre tidenes jobb både for de som er med, og meg selv. Den kommer så fort jeg er i gang. Fordi jeg føler at jeg er på rett plass, dette mestrer jeg, og ikke minst, jeg storkoser meg.

Går du med en drøm om langtur, eller venter på avreise til ditt livs eventyr. Start forberedelsene tidlig, det vil løfte følelsen av at du kommer til å mestre det så ufattelig mye, og du kommer til å få en enda bedre tur. Med mer overskudd, kan du bruke mer krefter på å nyte. Det kommer jeg til å snakke mer om i neste innlegg – Følg med!